I denne episoden går vi dypere inn i hva som egentlig skaper fart i løping: ikke bare muskler, men senestyrke, rytme og fjæring.

Du lærer hvorfor motoren (hjertet og kondisjonen) blir sterkere mye raskere enn karosseriet (sener, ledd og bindevev) – og hvordan tålmodighet, rytmisk styrke og riktig pust er nøkkelen til fremgang uten skader.

1. Fjæring – kroppens skjulte motor
2. Kraften i løpesteget kommer fra rekylen i senene, spesielt akillessenen, som lagrer og frigjør energi som et strikk. Fjæringen bygges gjennom rytme og timing – ikke tunge løft.
3. Senestyrke foran muskelstyrke
4. Løpere trenger senefleksibilitet mer enn store muskler. Muskler gir kraft, men elastiske sener gir fart og økonomi i steget.
5. Golgi-senespolen – kroppens sikkerhetsventil
6. Når kroppen er stresset eller overbelastet, hemmer Golgi-systemet musklene for å beskytte senene. Rolig rytmisk løping og god pust lærer kroppen trygghet og gjenåpner flyten.
7. Motoren blir sprek før karosseriet tåler det
8. Hjertet og lungene tilpasser seg på få uker, mens sener og bindevev trenger 3–9 måneder. Derfor skjer mange skader mellom uke 3 og måned 3 når entusiasmen er størst.
9. Bygg rytme før fart
10. I starten skal du fokusere på korte steg, lett landing og stabilitet. Fart er underordnet i oppbyggingsfasen.
11. Styrke og plyometrisk trening
12. Tung styrke kan gjøre deg sterk, men også stiv. Plyometriske øvelser – hopp, bakkesprint, korte spurter – trener fjæring og forbedrer løpsøkonomi.
13. Når pulsen ikke stemmer
14. Høy puls kan komme av stress, lite søvn eller koffein – ikke dårlig form. Start roligere og gi kroppen tid til å stabilisere seg.
15. Lav puls kan bety overtrening eller utmattelse – da må du hvile og restituere.
16. Tålmodighet er en del av treningen
17. Skader skjer ofte når alt egentlig begynner å flyte. Da gjelder det å trekke pusten, justere og holde rytmen.
18. Elins egen erfaring
19. Etter skade og ny oppbygging i naturterreng opplevde hun hvordan korte bakkesprinter og rytmisk styrke gir bedre flyt og styrke enn tradisjonell tung styrketrening.
20. Neste episode
21. Fortsettelsen handler om nervesystemet og signalstoffene – serotonin, dopamin og adrenalin – og hvordan de påvirker motivasjon, energi og flyt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du konkrete verktøy for å legge opp fartsøkter, enten du løper to, tre eller fire ganger i uka. Vi går gjennom hvordan du kjenner når farten er “riktig” (følelse, pust, teknikk) Du får også en nøye gjennomgang av ukens gratis fartslek-økt i appen (40 min) med rytmesekvenser basert på kadens (165 → 170 → 175 → 180 → 165 → 170 spm), og en forklaring på hvorfor dette er mer enn “bare fart” – det er smart kondisjonstrening med både utholdenhet og en lett VO₂-stimulus.

Her er forslag på 40 min fartslek som er super for å øke kondisjonen:

1️⃣5 min165 spm6:30–6:40/kmRolig start, finn pust og balanse. Kroppen våkner.

2️⃣10 min170 spm6:00–6:10/kmLett driv, stabil rytme, teknikk i fokus.

3️⃣10 min175 spm5:40–5:50/kmKjenn energien stige – rytmisk og kontrollert.

4️⃣5 min180 spm5:25–5:35/kmRask rytme, korte steg, presisjon og letthet.

5️⃣5 min165 spm6:20–6:30/kmSlipp ned, myk pust, la kroppen hente seg inn.

6️⃣5 min170 spm6:00–6:10/kmAvslutt i flyt, rytmisk og rolig, perfekt landing.

1️⃣5 min165 spm5:40–5:50/kmRolig start, løsne kroppen, finn rytmen.

2️⃣10 min170 spm5:10–5:20/kmLett driv, teknikk og rytme.

3️⃣10 min175 spm4:45–4:55/kmArbeidsfase: stabil puls, fokusert pust.

4️⃣5 min180 spm4:30–4:40/kmKjapp rytme, korte steg, følelse av letthet.

5️⃣5 min165 spm5:40–5:50/kmSlipp ned, rolig og stabil, pust dypt.

6️⃣5 min170 spm5:10–5:20/kmJevn avslutning, rytmisk og tilfreds.

Husk vil du ha denne økten på øret og bruke klokka di ved siden av er det helt supert! Da får du kinderegg. Registrer deg på www.lopeglad.no go logg inn i appen etterpå ( Har du iphone kan du gjøre alt i appen)

Masse lykke til - kan love deg at du vil har glede av turen !

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Løpeglad snakker vi om hva som egentlig skal til for å bli glad i å løpe, og om teknikktrening er nødvendig for å få det til.

Vi ser på hvordan små justeringer som kortere steg, høyere frekvens og bedre kroppsholdning kan gi deg lettere løpesteg og mer løpeglede.

Elin deler egne erfaringer fra løpeturer og forklarer hvordan du kan unngå å starte for hardt, finne roen i økta, og bygge deg opp på en smart og bærekraftig måte. Enten du er nybegynner, på vei tilbake etter skade, eller bare vil løpe med mer flyt – her får du inspirasjon og konkrete tips du kan ta med deg ut på neste tur.

Last ned Løpeglad-appen i App Store eller Google Play, og finn tilbake til gleden i løpingen!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer egentlig når kroppen får lov til å bevege seg fritt – uten press, tall og sammenligning?

I denne episoden snakker jeg om hvorfor fleksibilitet er nøkkelen til å bli en bedre løper – både inni og utenpå.

Du får høre om:

• Hva som skjer i hjernen når rytme og bevegelse gir flyt (dopamin og basalgangliene)
• Hvorfor fleksibilitet er kroppens intelligens – ikke svakhet
• Hvordan du kan løpe for å føle, ikke prestere
• Hvorfor kroppen lærer raskere når den får trygge signaler, ikke press
• Hvordan hjernen bygger bevegelsesmønstre som varer – når du løper i riktig sone mellom fokus og frihet

En episode for deg som vil forstå kroppen din bedre – og finne tilbake til friheten i bevegelsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I episoden forklarer jeg hvordan dørstokkmila handler mindre om latskap og mer om hvordan hjernen vår fungerer.

• Dopamin styrer motivasjonen – det er høyt når vi har forventning, men faller når hverdagen tar oss.
• Mange brenner av dopamin på raske stimuli (mobil, sukker, serier), og da føles trening mye tyngre.
• Hjernen velger alltid den korteste veien til belønning – derfor blir sofa og Netflix lettere å velge enn joggeskoene.
• Nøkkelen er vaner og små triks: korte økter, musikk som gir rytme, fokus på teknikk, eller å belønne seg etter økta.
• Trening gir et “minus” først (ubehag), men et stort “pluss” etterpå – stabil dopamin og endorfiner som varer mye lenger.
• Du vil bli oppmuntret til å ta deg selv på alvor, men ikke så alvorlig: senke kravene, slippe prestasjonspresset og heller være nysgjerrig i økta.

Hovedbudskap: Ikke vent på motivasjon – den kommer ikke først. Begynn å bevege deg, så kommer både dopamin og løpegleden etter hvert.

Husk å besøke www.lopeglad.no for mer info om Løpeglad appen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer egentlig med dopaminet når du blir skadet?

Ofte handler det om skuffelse – hjernen forventer løpeglede, men får smerte eller stopp. Da faller dopaminet, og lysten til å løpe kan forsvinne.

For å bygge opp motivasjonen igjen er det viktig å finne glede i noe annet, og gradvis lære hjernen at bevegelse kan være belønnende på nytt.

I denne episoden snakker vi om dopamin, skuffelse og motivasjon – og vi deler en egen “løp med frekvens”-økt. Den er laget for å gi deg en ny inngang til løping: mindre press på fart og tid, mer fokus på lek, rytme og selve gleden ved å løpe. Målet er å øke lysten til å utforske løpingen igjen – på en måte som varer.

Sjekk ut appen Løpeglad i Appstore/googleplay for å bruke ukens gratis økt : Øv frekvens mellom 165- 170 spm.

www.lopeglad.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når klokka slutter å styre løpeturene dine? Da min klokke gikk i sort, ble jeg tvunget til å lytte innover i stedet for å jage tall. Det som først føltes som et tap, ble starten på en ny og spennende reise i løpingen min.

I denne episoden deler jeg hvordan det å slippe ytre press og målinger ga meg en følelse av frihet og kontroll. Det handlet om å ta makten tilbake, stole på kroppen og oppdage at jeg er sterkere enn jeg trodde.

Vi snakker om hvorfor ytre motivasjon ofte brenner ut, og hvordan indre motivasjon kan være en mer bærekraftig drivkraft – både i løpingen og i livet. Kanskje du også finner inspirasjon til å løpe mer på dine egne premisser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

• Grunnkapasitet: En som løper mila på 1 time har nok grunnleggende kondisjon og muskulær utholdenhet til å holde kroppen i gang lenge, selv om distansen øker.
• Rolig nok tempo: Holder man seg på eller under 7:00–7:30-fart, er belastningen mye lavere enn vanlig, og risikoen for skader reduseres kraftig.
• Gåpauser: Å legge inn korte gåpauser underveis er gull. Det gir mikropauser for muskler og sener, men holder total varighet oppe. Mange maratonprogrammer anbefaler faktisk dette.
• Fokus på tid, ikke distanse: Poenget med økta er 2 timer på beina – ikke hvor langt du kommer. Da forsvinner prestasjonspresset, og du trener utholdenhet i kropp og hode.
• Mat og drikke: Selv om kroppen kan klare 2 timer uten mat, er det smart å ha med litt energi + vann. Det gir trygghet og gjør opplevelsen mye bedre.

• Fettforbrenning (kroppen blir mer effektiv til å bruke fett som drivstoff).
• Utholdenhet i sener, ledd og muskler – du venner kroppen til belastning over tid.
• Mental styrke – å være i aktivitet i 2 timer gir erfaring og trygghet før halvmaraton.
• Kontroll med fart – du lærer å løpe roligere enn du er vant til, som er en nøkkel for å unngå å gå på en smell.

Husk du kan løpe på Løpeglad sin 2 timers økt i Løpeappen nå gratis frem til mandag 15.9.

Last ned appen fra APPSTORE eller GOOGLEPLAY.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.