Legg vekk de psykiatriske diagnosene, skrev psykologspesialist Birgit Valla i en kronikk i 2016. I dag forstår hun knapt at den fikk komme på trykk, for ytringsrommet er enda smalere nå, mener hun.

– Jeg har 20-års jubileum som psykolog og har ikke stilt en diagnose siden 2019. ADHD som konstrukt finnes ikke, det er ikke et avvik. Medikamenter må brukes symptombasert, og vi må være ærlige om at de ikke tar årsak. Dessuten er forklaringer som «for lite serotonin i hjernen» en myte.

I 2019 startet Birgit nettmagasinet Mad in Norway, som med flere land utgjør nettverket Mad in the World.

Den prisbelønnede journalisten og forfatteren Robert Whitaker oppdaget at etter hvert som hans artikler ble mer kritiske til tradisjonell psykiatri, ble det vanskelig eller umulig å få dem trykket. Han gikk fra aktet til ignorert da han utfordret etablerte sannheter. Da startet han Mad in America.
– For journalister skriver det legene sier til dem, erfarte han.

Diagnoser gir profesjonen makt, erfarer Birgit.
– Og Norsk psykiatrisk forening skrur til med mer tvang, flere diagnoser og medikamenter ettersom stemmer som Mad in Norways blir mer kjent.
– Behandling med elektrosjokk er ett eksempel. I media fremstår psykiaterne som «ekspertene», men forskningen som vi «alternative» lener oss på har mye bedre grunnlag. Jeg tror at det blir profesjonens fall, sier Birgit.

Da hun jobbet i spesialhelsetjenesten slo det henne: Vi forteller usannheter til foreldre til barn som sliter, dette kan jeg ikke være med på lenger. I 2009 gikk hun over til Stange kommune og var med å bygge opp Stangehjelpa på Hamar.

Hør Birgit Valla om:

• Myten om at medikamenter «gjenoppretter ubalanser i hjernen.» – Biologi har betydning, men ikke slik psykiatrien sier, deres logikk er forenklet.
• Livet vi lever påvirker vår biologi, og «lykkehormonet» serotonin lages først og fremst i tarmen, ikke i hjernen.
• Forskningen har lett og lett etter noe «annerledes i hjernen» hos mennesker som har det vanskelig psykisk, men den ubalansen finner vi ikke.
• Medikamenter kan gi effekt som kan kjennes god, akkurat som alkohol og andre rusmidler. Men de er ikke årsaksrettet.
• Nedtrapping av medikamenter: Legene og psykiaterne kan det ikke, og de hevder typisk at reaksjoner på nedtrapping er «sykdommen som kommer tilbake».

Noen referanser og kilder:
Searching for normal.
Robert Whitaker.
Peter Kinderman.
James Davis.
Bonnie Kaplan.

Joanna Moncrieff.
Anders Sørensen.
Foredrag om nedtrapping av psykolog Anders Sørensen.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Hva kan Hippokrates lære fra Darwin? Evolusjonsfaget har mye å tilføre legefaget, sier evolusjonsbiolog Iver Mysterud.

– Nyttige forsvarsreaksjoner blir forklart som sykdom, og evolusjon blir oversett i medisinsk praksis. Leger skjønner ikke at symptomer på sykdom kan være forsvar som er fordelaktig.

Iver var knapt en neve stor da han begynte å diskutere biologi med sin far, biologen og førsteamanuensen Ivar. Interessen gikk fra dyr og natur til mennesket: Hvilket miljø er vi tilpasset gjennom evolusjonen?

Sykdom kan være menneskets nyttige forsvar, forklarer Iver og belyser:

Hvor annerledes kan det miljøet vi er tilpasset kan bli før vi får problemer?
Hvorfor finnes genetiske sykdommer?
Hvorfor blir gravide kvalme?
Hvorfor får nyfødte gulsott?
Hvorfor får vi feber?
Hvorfor jernmangel?
Hvorfor blir vi nedstemte og redde?
Hvorfor får vi kroniske sykdommer?
Hvorfor får vi kreft?
Hvordan forebygge demens?
Problemene med forskningen som psykiatrien hviler på.
En rekke psykiatriske medikamenter er avhengighetsskapende.

Hvordan Iver lever for best mulig å ivareta arven fra fortidsmiljøet.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

På 80-tallet var hun Norges superselger av biler. I år feirer hun 20 år med konferansen Naturmedisinsk Fagkongress.

Da det spiret i 2004 så ikke Christin Foss (65) for seg at Kongresspartner skulle bli så sterk.
– Men økonomisk står jeg fortsatt alene, og det kan koste meg nattesøvn.

Feirer 20 år på Sundvolden 17.-19. oktober

Nå blåser hun opp ballonger til høstens jubileum: Naturmedisinsk Fagkongress fyller 20 år. Det skal smelle og sprake på Sundvolden 17.-19. oktober.

– Allerede nå får jeg spørsmål om programmet med beskjed om at «jeg vil i hvert fall være der når Jan Raa (86) holder foredrag». Og for noen som bor i nord er dette årets sydentur.

– Folk prioriterer kunnskap om egen helse, og kongressen formidler fra skolemedisin til den komplementære, sier Christin Foss.

Helsemagasinet samarbeider med henne om kongressen på Sundvolden.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Over halvparten av dem som får diagnosen ADHD i barnealder tilfredsstiller ikke lenger for diagnosen når de er 25 år. Likevel formidles det som en varig diagnose, sier psykiater Henriette Kirkaune Sandven.

– Her har det skjedd en glipp, og jeg frykter at legemiddelindustrien har mye å si. Den får jo livslange kunder.

Sandven har mer enn 15 års erfaring fra BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

I 1980 kom hypotesen om at mange psykiske lidelser skyldes «ubalanse i hjernens hormonnivå som kompenseres med medikamenter». Det er fortsatt kun en hypotese, og Sandven tviler på at den noen gang vil bli verifisert.
– Det hadde vært en ekstrem lettelse for meg om vi med biologisk metode kunne påvise ADHD.

– Hvor ofte skriver du ut medikamenter til barn og unge mens du mener at det er feil?
– Ganske ofte. Det er et tungt ansvar å medisinere dem.

Blant annet derfor skrev hun boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn.» Den truer både hennes profesjon, arbeidsplass og legemiddelindustrien, mener hun.

– Vi bør stille spørsmål om barn i det hele tatt skal ha medikamenter. Behandler vi dem riktig?

Psykiater Alan Francis ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4. Da den neste utgaven kom, omtalte han den som «et monster.»
– Vi er i ferd med å overbehandle de bekymrede friske og underbehandle de alvorlig syke, har han uttalt.

Hør psykiater Henriette Kirkaune Sandven om:

• Myten «kjemisk ubalanse i hjernen»
  – Den kom i en diagnosemanual fra 1980 der psykisk lidelse ble gjort til sykdom. Intensjonen var god, men legemiddelfirmaene kastet seg over hypotesen, og den har dessverre fått regjere.
• Myten om at «dersom medikamentet har effekt, så betyr det at du har lidelsen den er ment å behandle.»
  – Alle har effekt av prestasjonsfremmende, narkotiske stoffer.
• Myten om at medikamenter «korrigerer ubalanse».
  – I virkeligheten SKAPER de ubalanse.
• «Tidlig innsats», eller tidlig identifisering av avvik som uansett ville gått seg til?
• Skolen – en helsetrussel: mer stress og mindre trivsel.
• At flere akutte innleggelser skyldes lovlige medikamenter enn ulovlige rusmidler.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Over 700 000 nordmenn tar kolesterolsenkende medikamenter, for de fleste skader det. Bare noen få har nytte av slike, sier lege og indremedisiner Erik Hexeberg.

– Vi lider av myndighetspåført sykdom, og så lenge politikerne er servile overfor byråkratiet, vil folk bli stadig sykere og helsebudsjettet sprenges.
I 2022 kom boken fra ekteparet Erik og Sofie Hexeberg: Nytt blikk på kolesterol, er vi blitt lurt? Sammen driver de Dr. Hexebergs Klinikk.

Erik var leder for Helsepartiet, nå Velferds- og innovasjonspartiet, der han nå er talsperson.

– Jeg trodde at et politisk parti skulle bli veien for å gi velgerne informasjon om endringer til det bedre. I stedet ble vi betraktet som en trussel i et system der partiene underkaster seg Helsedirektoratet. Du ties i hjel om du truer det bestående.

Innrømmer ikke feil

– Ernæringsforskerne levde inntil nylig i den villfarelse at ikke stivelse kan bli omgjort til fett. De har tilranet seg stor makt, men de informerer oss ikke når de tar feil. Kostrådene er fundamentalt feil, og det vet de: De råder oss til å redusere inntaket av mettet fett, mens transfett fra margarin var det virkelige problemet. Metodikken i de nyeste kostrådene er forkastelig: gjennomgående bruker Helsedirektoratet studier fra forrige årtusen, der mettet fett ble forvekslet med transfett.

Hør Erik Hexeberg om:

• Kolesterol: Ifølge HUNT – en av verdens største helseundersøkelser fra NTNU, lever de som har kolesterol over 7 lenger enn dem med kolesterol under 5, som er nivået myndighetene anbefaler.
• At det er de små partiklene i LDL-kolesterolet som forårsaker hjerte- og karsykdom.
• At ultraprosessert (UP) mat gjør at vi spiser og legger på oss mer enn av ikke-ultraprosessert.
• At UP gir risiko for IBS, irritabelt tarmsyndrom, som ikke begrenser seg til tarmen.
• At forekomsten av kreft, utbrenthet, depresjon, angst, ADHD og autisme øker voldsomt, og en norsk studie viser at av dem med IBS var 85% kronisk trette og rundt 70 % hadde fibromyalgi.
• At storparten av uføretrygd skyldes MUPS: Medisinsk uforklarte plager og sykdommer.
  – En unnlatelsessynd å ikke se på sammenhengen med ultraprosessert mat. Den typiske pasienten hos oss er trøtt, nedstemt og har diverse plager på grunn av mat de ikke tåler.
• Alt det fastlegen ikke måler, men som burde måles, for eksempel insulin.
• Hva som skjer ved faste.
• At det ikke lurt for alle å droppe frokost: noen har en insulinresistent lever.
• Kroppens sukkerfabrikk.
• At insulin stimulerer betennelse.
• Problemet med den nøkkelhullsmerkede maten.
• Legemiddelet Metformin.
• At de store helseorganisasjonene, som American Heart Association, lever av farmasøytisk industri.
• At helseforetakene er formet som aksjeselskap.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Det kostet meg litt mer enn jeg hadde. Nå må erfaringen og kunnskapen deles, det redder faktisk liv, sier pedagog Gro Raugland.

Biokjemiske ubalanser. Så enkelt. Så vanskelig.
– Jeg har aldri møtt noen som er autistisk og har god tarmflora. Minst 70 prosent av immuncellene våre finnes i tarmen.

– Dette er ikke synsing, vi jobber pragmatisk med forskning og biokjemisk utredning. Vi må være ferdige med å avvise tarm og bakterier som årsak til sykdom, sier pedagog og forfatter Gro Raugland. Nylig utkom boken Mat som funker, medforfatter er Heidi Stange Noraberg.

– Min sønn Tim er det første barnet i Norge som er biohacka, sier Gro.
I boken Tim beskriver hun hvordan.

Tim (20) utviklet seg normalt til han var tre år.
– Uker etter en heftig antibiotikakur var han nærmest ugjenkjennelig. Han gikk på tærne, siklet, mistet språk og forsvant inn i seg selv.
År senere lød diagnosen barneautisme og ADHD. På skolen måtte han følges konstant, og aktivitetsskolen hadde ikke resurser til å ha Tim. Psykiatrien ble veien.

– Du skal ikke komme som mor og mene det jeg erfarer og forskningen viser: At peptider, ufordøyde proteiner, i blodbanen kan forstyrre hjernens nevrologiske forbindelser. Det er forunderlig at ingen lurer på om barn som sliter har noe til felles: en biokjemi i ubalanse.

– Alle barn som har det vanskelig, fortjener en biokjemisk utredning. En som ikke går på synsing eller tro eller mors rolle. I stedet blir de avfeid og får i beste fall tatt en avføringsprøve.

I dag er Tim lærling, han har lappen og et godt liv.

Hør Gro Raugland om:

• Årsaker til autisme og ADHD.
• Biokjemiske utredninger.
• Problemene med melk og gluten.
• I 1975 ble ett av fem tusen barn diagnostisert med autisme, nå er tallet ett av 30. – Det kan ikke bare forklares med «bedre diagnosesystemer.»
• Å spiste seg frisk fra fibromyalgi.
• All sjømat er miljøforgiftet.
• Den norske insisteringen på melk, brød og fisk.

Referanser

Forskning av Kalle Reichelt m.fl.
Forskning av Tore Midtvedt m.fl.
Dr. Amy Yasko
Forskning av Bonnie Kaplan m.fl.
Studie fra 2025 på ketogen diett og bipolar lidelse.
Forskningsartikler om sammenhenger mellom autisme og tarmhelse.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

... og jeg er glad for å være pensjonist. Jeg har vært med på en tid med stor mulighet for å utøve skjønn, unge leger går dessverre en annen vei.

Fortsatt har nevrologen, indremedisineren og den tidligere professoren en del pasienter poliklinisk. Halvor Næss reflekterer over legers endrede praksis.

– De fleste følger protokollene blindt, særlig yngre leger er redde for å bryte med det som kommer fra myndighetene. I praksis har legene blitt mer ufri.

– Tidligere var det vanlig for oss leger å minne om at en medisinsk sannhet varer kort, en måtte være skeptisk til alle protokoller og tiltak. Vi var mer opptatt av eget skjønn.

– Under pandemien brukte man ikke sunn fornuft eller god vitenskap, og lokale myndigheter vegret seg for å ta beslutninger.

– Pandemien - hvis vi skal kalle den det - ble håndtert feil. Tidligere trodde jeg at det var plass for statlig styring i håndteringen av en pandemi, men det tror jeg ikke lenger.

– Under en alvorlig pandemi vil desentralisering og frihet vil være viktigere enn noensinne; de fleste vil overleve og være immune, det er disse menneskene og lokalt kjennskap vi vil trenge. Da vil det være helt feil å blir styrt av WHO, mener Næss.

Halvor Næss i Helsemagasinets podkast:

• Endret sin klokketro på vaksinenes triumf:
  – Jeg trodde at vaksiner var en effektiv måte å hindre sykdommer på, men så kom koronavaksinene, som jeg selv har tatt tre av.
• Synd at de randomiserte studiene på koronavaksinene raskt ble avblindet.
• Myndighetene har lykkes i å sensurere motstemmer.
• Lettvinte anklager om "konspirasjonsteorier" beviser at anklageren ikke har satt seg inn i området.
• Overrasket meg da jeg oppdaget at barnevaksiner ikke er testet mot nøytral placebo, som saltvann, men mot andre vaksiner.
  – I medisinsk utprøving i sin alminnelighet bruker man nøytral placebo.
• Nå møter vi virus med vaksinering gjennom huden, hva vil det bety for menneskers immunitet og evne til å stå i mot epidemier i framtiden?
• Det er umulig å stenge infeksjonssykdommer ute, og forsøket kan gi ringvirkninger for våre etterkommere.
• Infeksjonssykdommer kommer og går, det bør ikke frata oss frihet.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Jeg trodde ikke at jeg kunne ha det så godt, dette er nesten mirakeldager. Eirin Winje (44) har diabetes 1, hun hadde vent seg til tanke på å «begynne å gå i stykker.» Men med endret kosthold er resultatene fantastiske, og Eirin ville dele erfaringen.

Det likte ikke Diabetesforbundet, deres interesse var laber, og siden ble hun ekskludert.

Eirin er psykologspesialist med spesialisering innen rus og avhengighet. Hennes doktorgrad er om avhengighet og årsaker til spiseforstyrrelser. Eirin trekker paralleller til diabetes.
– Når hjernen får de essensielle stoffene som den trenger – fra vitaminer og mineraler til fettsyrer – og når energien er stabil, da har det god effekt på følelsen av tvang og avhengighet. Du får mer kontroll og mestring.

Nettopp mestring og kontroll var det Eirin hadde søkt siden hun 15 år gammel fikk diagnosen diabetes 1. Det stod ikke på motivasjon eller disiplin. Hverdagen var en kamp for stabilt blodsukker, en kamp hun ikke vant. Hun begynte å forberede seg på å «gå i stykker».

I over 20 år hadde hun vært tilknyttet Diabetesforbundet, men i februar 2024 fikk hun svart på hvitt at «forholdet» var over fra deres side.

– Mine uttalelser og synlighet pleide å være etterspurt av forbundet, men plutselig ville de ikke at jeg skulle snakke om egne erfaringer og om den oppdaterte forskningen.
– Det var vondt, og det ga ikke mening. Jeg kan ikke skjønne at en pasientorganisasjon ikke vil se forholde seg til overbevisende kunnskap. De har ikke fulgt med i timen, og i e-post skriver forbundet at de er «avhengig av en god relasjon til Helsedirektoratet». Her tror jeg at Diabetesforbundet har misforstått, og jeg mener at det må være i direktoratets interesse at god kunnskap kommer fram.

Hør Eirin Winje om:

• Hva som skjedde da hun la bort brødet.
• Betydningen av riktig mengde karbohydrater og stabilt blodsukker.
• Dette spiser hun.
• Erfaringene med Diabetesforbundet: «En psykolog bør ikke snakke om insulin og kjemiske reaksjoner i hjernen i forbundets regi.».
• Likheter mellom diabetes og avhengighet og spiseforstyrrelser:
• – Insulin påvirker også følelser, energi og en rekke funksjoner i hjernen. Det blir kaos i hjernen når den ikke får nok energi. Det kan gi symptomer som spiseforstyrrelser, avhengighet, depresjon...
• Hvis hjernen ikke har tilgang til energi, så hjelper samtaleterapi lite.
• Diabetesforbund i Australia, USA og Storbritannia anerkjenner terapeutisk karbohydratredusert kost som et alternativ.
• Kontrollerte studier som nå tas inn i diabetesforbund og rådgivende organer verden over viser økt insulinsensitivitet, redusert behov for medikamenter og redusert langtidsblodsukker på ketogent kosthold.
• Trikset med bacon og dadler.
• Den psykiske slitasjen av å være «i blodsukkerets beredskap».
• Mental ro og biologisk ro.
• Misforståelsen om «det farlige lave blodsukkeret».

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!