Legg vekk de psykiatriske diagnosene, skrev psykologspesialist Birgit Valla i en kronikk i 2016. I dag forstår hun knapt at den fikk komme på trykk, for ytringsrommet er enda smalere nå, mener hun.

– Jeg har 20-års jubileum som psykolog og har ikke stilt en diagnose siden 2019. ADHD som konstrukt finnes ikke, det er ikke et avvik. Medikamenter må brukes symptombasert, og vi må være ærlige om at de ikke tar årsak. Dessuten er forklaringer som «for lite serotonin i hjernen» en myte.

I 2019 startet Birgit nettmagasinet Mad in Norway, som med flere land utgjør nettverket Mad in the World.

Den prisbelønnede journalisten og forfatteren Robert Whitaker oppdaget at etter hvert som hans artikler ble mer kritiske til tradisjonell psykiatri, ble det vanskelig eller umulig å få dem trykket. Han gikk fra aktet til ignorert da han utfordret etablerte sannheter. Da startet han Mad in America.
– For journalister skriver det legene sier til dem, erfarte han.

Diagnoser gir profesjonen makt, erfarer Birgit.
– Og Norsk psykiatrisk forening skrur til med mer tvang, flere diagnoser og medikamenter ettersom stemmer som Mad in Norways blir mer kjent.
– Behandling med elektrosjokk er ett eksempel. I media fremstår psykiaterne som «ekspertene», men forskningen som vi «alternative» lener oss på har mye bedre grunnlag. Jeg tror at det blir profesjonens fall, sier Birgit.

Da hun jobbet i spesialhelsetjenesten slo det henne: Vi forteller usannheter til foreldre til barn som sliter, dette kan jeg ikke være med på lenger. I 2009 gikk hun over til Stange kommune og var med å bygge opp Stangehjelpa på Hamar.

Hør Birgit Valla om:

• Myten om at medikamenter «gjenoppretter ubalanser i hjernen.» – Biologi har betydning, men ikke slik psykiatrien sier, deres logikk er forenklet.
• Livet vi lever påvirker vår biologi, og «lykkehormonet» serotonin lages først og fremst i tarmen, ikke i hjernen.
• Forskningen har lett og lett etter noe «annerledes i hjernen» hos mennesker som har det vanskelig psykisk, men den ubalansen finner vi ikke.
• Medikamenter kan gi effekt som kan kjennes god, akkurat som alkohol og andre rusmidler. Men de er ikke årsaksrettet.
• Nedtrapping av medikamenter: Legene og psykiaterne kan det ikke, og de hevder typisk at reaksjoner på nedtrapping er «sykdommen som kommer tilbake».

Noen referanser og kilder:
Searching for normal.
Robert Whitaker.
Peter Kinderman.
James Davis.
Bonnie Kaplan.

Joanna Moncrieff.
Anders Sørensen.
Foredrag om nedtrapping av psykolog Anders Sørensen.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Hva kan Hippokrates lære fra Darwin? Evolusjonsfaget har mye å tilføre legefaget, sier evolusjonsbiolog Iver Mysterud.

– Nyttige forsvarsreaksjoner blir forklart som sykdom, og evolusjon blir oversett i medisinsk praksis. Leger skjønner ikke at symptomer på sykdom kan være forsvar som er fordelaktig.

Iver var knapt en neve stor da han begynte å diskutere biologi med sin far, biologen og førsteamanuensen Ivar. Interessen gikk fra dyr og natur til mennesket: Hvilket miljø er vi tilpasset gjennom evolusjonen?

Sykdom kan være menneskets nyttige forsvar, forklarer Iver og belyser:

Hvor annerledes kan det miljøet vi er tilpasset kan bli før vi får problemer?
Hvorfor finnes genetiske sykdommer?
Hvorfor blir gravide kvalme?
Hvorfor får nyfødte gulsott?
Hvorfor får vi feber?
Hvorfor jernmangel?
Hvorfor blir vi nedstemte og redde?
Hvorfor får vi kroniske sykdommer?
Hvorfor får vi kreft?
Hvordan forebygge demens?
Problemene med forskningen som psykiatrien hviler på.
En rekke psykiatriske medikamenter er avhengighetsskapende.

Hvordan Iver lever for best mulig å ivareta arven fra fortidsmiljøet.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

På 80-tallet var hun Norges superselger av biler. I år feirer hun 20 år med konferansen Naturmedisinsk Fagkongress.

Da det spiret i 2004 så ikke Christin Foss (65) for seg at Kongresspartner skulle bli så sterk.
– Men økonomisk står jeg fortsatt alene, og det kan koste meg nattesøvn.

Feirer 20 år på Sundvolden 17.-19. oktober

Nå blåser hun opp ballonger til høstens jubileum: Naturmedisinsk Fagkongress fyller 20 år. Det skal smelle og sprake på Sundvolden 17.-19. oktober.

– Allerede nå får jeg spørsmål om programmet med beskjed om at «jeg vil i hvert fall være der når Jan Raa (86) holder foredrag». Og for noen som bor i nord er dette årets sydentur.

– Folk prioriterer kunnskap om egen helse, og kongressen formidler fra skolemedisin til den komplementære, sier Christin Foss.

Helsemagasinet samarbeider med henne om kongressen på Sundvolden.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av autoriteter, inhabil forskning, utdatert kunnskap og politikk, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!