Societal challenges are lining up. Can we do something about them?

You can find the slides used during the lecture here: https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/urgentdecisions10may023.pdf

From the local to the global, the challenges are lined up. The climate crisis, the biodiversity crisis, pandemics, and upheavals linked to new technology such as artificial intelligence are developing at breakneck speed, and the solutions must come just as quickly. For solutions to actually be solutions, they must be based on actionable knowledge, and no single person can have a complete overview. The enlightened autocracy cannot exist. Therefore, we must have good institutions that are able to collect and translate science into action.

Jeroen van der Sluijs, professor at the Center for the study of the sciences and the humanities, UiB, works with institutionalised evidence-informed policy-making. Recently, he has been working on the decline of pollinating insects, but the fundamental problem is much bigger than just that issue.

The evening is led by Ingjald Pilskog, associate professor at the Høgskulen på Vestlandet.

Hva tenker de unge om klima og hva gjør skolene?

I denne samtalen redegjør Thea Gregersen for forskjeller i klimaholdninger mellom generasjoner, og Kjellrun Hiis Hauge viser oppgaven norsk skole er satt til å gjøre knyttet til bærekraft. Sammen problematiserer de situasjonen de unge og deres lærere står i og diskuterer hvordan unges bekymringer for klima kan snus til å bli motiverende.

Kjellrun Hiis Hauge er professor i klimadanning og bærekraft ved Høgskulen på Vestlandet(HVL) og er ansatt i et toårig professorat finansiert av Sparebanken Vest. Hun er interessert i danning og bærekraft i skoleundervisning, særlig fra et demokrati-perspektiv.

Thea Gregersen er forsker ved NORCE og spesielt interessert i folks holdninger og følelser knyttet til klimaendringene. Hun er koordinator for Klima-og miljøgruppen i Norsk Medborgerpanel, som samler inn data om nordmenns klimaholdninger tre ganger i året.

Samtalen ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Hva gjør sommertid og vintertid med søvnen vår? Blir vi syke av å stille klokken? Skal vi ha evig sommertid eller evig vintertid? Hvem skal vi ta hensyn til, folk i Kirkenes eller Bergen?

Norsk standardtid ble innført med Bergensbanen. Behovet for å vite når toget gikk fra Bergen og når det var fremme i Oslo overstyrte hva som var midt på dagen sett fra solens posisjon. For å spare penger på belysning i fabrikkene innførte man i 1916 en ordning med sommertid slik at vi kunne utnytte dagslyset bedre. Denne omstridte ordningen ha vært praktisert i kortere og lengre perioder siden. Fra 2001 har Norge fulgt EUs direktiv om sommertid, men dette direktivet er på vei til historiebøkene sammen med hele ordningen.

Bjørn Bjorvatn er lege og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, leder av koordinator-teamet i PraksisNett og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland sjukehus. Han forsker på søvn, søvnlidelser, og døgnrytmelidelser, og har skrevet flere bøker om emnet. Han og hans kolleger har også publisert en artikkel om sommertidspreferanser i Norge.

Samtalen ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.