Kroppen juger ikke. Den forteller deg ærlig hvordan du står i livet, og den forteller deg ærlig hva den tåler i løpingen. Skader skjer ofte ikke fordi vi løper – men fordi vi ikke lytter til overgangene.

Så neste gang du kjenner draget i akilles, murringen i kneet eller stramheten i hoften – husk: det er ikke et nederlag. Det er en invitasjon til å justere. Kort ned steget, pust litt dypere, slipp skuldrene.

For løping handler ikke bare om å komme fort frem – men om å lære kroppen å flyte gjennom overgangene. Da blir du en løper som varer.

• Rett etter en god økt: du føler deg høy, men musklene er slitne → typisk at smellen kommer dagen etter.
• Når du har sovet lite eller er i mye stress: kroppen starter stiv, pusten er kort → muskler tåler lite ekstra.
• På slutten av en langtur: stabiliseringsmuskler er utmattet, men du øker farten → teknikken ryker, skader oppstår.
• Overgang til kulde og minusgrader: muskler og sener er stivere, pusten blir høyere → større risiko for strekk og irritasjon.
• Andre feller: brå økning i mengde, nye sko uten tilvenning, for lite variasjon.

• Iliopsoas: hindrer hoften i å strekkes ut → kort fraspark → drag i korsrygg.
• Hamstrings: tar mer juling ved lange steg → strekk eller irritasjon.
• Leggene: får hardere støt → beinhinner, akilles, soleus overbelastes.
• Quadratus lumborum: må kompensere når bekkenet tipper → korsryggplager.
• Gluteus medius: mister styrke eller blir overarbeidet → hofte og kne tar støyten.
• Overkroppen (pectoralis, mage, biceps): låser midtaksen → rotasjon forsvinner → beina må gjøre alt alene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.