Sensommeren er i gang, og Therese og Tore sjekker inn på alt det fine og litt vemodige med at ferien slipper taket: varme kropper som nekter sokker, kontorsko-abstinenser – og en liten kjærlighetserklæring til «sensommer» som årstid.

Så tar Tore et nytt prosjekt: mer farger, mer komfort, og kanskje sy sin egen jakke av gammelt 70-talls sengetøy. En prat om kreativitet, kapitalisme og hva vi egentlig mister når alt skal være minimalistisk og «enkelt».

Til slutt kommer et langt og sårt lytterbrev om et forhold der én bærer alt: praktisk ansvar, følelsesarbeid, svigermor og en partner som aldri snakker. De snakker om konsekvenser, parterapi, trygghet i rommet – og hvorfor det ikke er oppgavene som knekker deg, men ansvaret.

Gregor Falkner er tilbake i stua, og denne gangen går praten rett inn i det mange av oss strever med: tilgivelse.

Hva skjer i kroppen når ordet dukker opp – og hva gjør at «vær takknemlig» noen ganger kan kjennes som en avvisning?

De snakker om indre barn som ikke er «søt og lett å trøste», om minner fra mobbing, og om hvordan gamle triggere kan dukke opp på et dansekurs – og sette hele verktøykassa ut av spill.

Sammen skiller de mellom tilgivelse, aksept og forsoning, deler Desmond Tutus fire steg, og utforsker den kanskje tøffeste øvelsen av alle: Å tilgi seg selv.