Tror du på andres spøkelser? Ja i den forstand at du tar folks opplevelser på alvor uten å fordømme eller båssette? Har psykiatrien blitt mer opptatt av å stille diagnoser, enn å fokusere på adferdsårsaker? Hvordan har man kommet dit at berøringsangsten har blitt livstruende? Medmenneskelighet omhandler tilstedeværelse og ivaretakelse, ikke prestasjon.

Sommeren 2025 er på sitt heteste, noe vi hovedsakelig bare får tatt del i på innsiden av åpne vinduer grunnet minimalt med assistentbistand. Når folk blendes av solen og er mer opptatt av sommerværet enn været på innsiden, så oppstår det igjen sommerkulde i solsteiken. For stormene som herjer innvendig, stilner ikke nødvendigvis selv om det serveres solskinnshistorier. Snarere tvert imot. For når sosiale medier nok en gang flommer over av vonde triggere, brister den indre demningen. Tårene brenner i solen, men vaskes bort i sommerregn. For da minsker kontrastene, og det føles ikke like ensomt å forskanse seg inne. Tiden går, og det er ikke gitt at livet består. Men noen kjærkomne breaks ifra hverdagen, minner oss på hvordan det var å leve. Skjønt det å bare få en liten smak av noe man lenge har hungret etter når man ikke vet om anledningen byr seg igjen, gjør noe med en. Dessuten er ikke alle smakebiter fra fortiden, av det gode slaget. Selv om vi omsider har møtt på en positiv kommunal instans, så kan det hende at tiden har gått ifra oss. For det kan være at stien vår har blitt så overgrodd at den ikke lenger er fremkommelig.

Kapitteloversikt:

00:00 Om episode 22

02:23 Spøkelser på høylys dag

22:25 Sommerkulde i solsteiken

45:38 Får vi gått videre før alt er kjørt?

© Alle rettigheter til alt innhold forbeholdt/All rights for all content reserved Kathrine Tiriell & John André Lium-Netland/A-Pro Studio