Etter å ha merket seg et behov for mer åpenhet i helsesektoren og samfunnet for øvrig, startet Åsa Serholt Jensen og Reidun Hov et event i 2022, som de kalte Åpenhet om døden. Siden da har eventet strekt seg i varighet og spredd seg til flere steder i landet – noe Åsa og Reidun forteller om i denne samtalen. Vi snakker også om mange andre tema, som for eksempel: Etikk, omsorg ved livets slutt, dødsbevissthet, døden som verdi for mennesket og samfunnet, frykt, individualisering og institusjonalisering av døden, kunstens rolle, gamledager, robusthet for livsmestring, hospice-ideologien, sorg, hjemmedød og mer.

Årets uke med Åpenhet om døden i Hamar varer fra 29.oktober – 5.november, og både dette og liknende arrangementer andre steder i landet, kan du lese om her. Hensikten med arrangementet er å skape møteplasser for erfaringer og kunnskap om hva som blir viktig når livet står på spill, og å sette fokus på livet I lys av døden – sammen med kulturaktører, frivillige, livssynsrepresentanter og helsepersonell.

Åsas e-post

Programleder: Jeanett Andrea Søderstrøm

Musikk: Silent Folk, laget av Crussen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ivaretar veterinærer en dyreeier som skal ta farvel med kjæledyret sitt? Hvordan tas beslutningen om å avlive et kjæledyr og hva har dyreeiere behov for i prosessen?

Skal man involvere barn i beslutningen, og hvordan håndterer barn å være med under selve avlivningen? Hva gjør man om dyrets eier insisterer på behandling der veterinæren synes det er uforsvarlig med hensyn til dyrets ve og vel? Og verst av alt; når behandling er mulig, men dyreeier ikke har råd til å betale?

Slike spørsmål blir ofte tatt opp i kommunikasjonskursene Helen Øvregaard holder for nyutdannede veterinærer og andre i bransjen. Bak seg har hun en lang karriere som veterinær, men det var først etter at hun begynte å jobbe med klinisk kommunikasjon for ni år siden, at hun forstod hvor mye tanker og bekymringer om avlivning og tap, tøffe samtaler og avgjørelser opptar veterinærer.

I denne samtalen snakker vi om dette, og om hvordan både veterinæryrket og folks syn på kjæledyrs egenverdi har endret seg de siste tiårene. Vi får innblikk i hvorfor yrket er mye tøffere enn folk flest egentlig vet – og at veterinærer som yrkesgruppe ruver høyt i selvmordstatistikken.

Trenger du noen å snakke med: Ring Mental Helse sin hjelpetelefon på 116 123.

Navn og tips Helen kommer med i episoden:

• Farvel herr Muffin (barnebok)
• Helene Seljenes Dalum: kollega av Helen som har forsket på veterinærers selvmordstanker og hjelpsøking (bl.a. om sammenhenger mellom dette og hvor ofte man utførte avliving i jobben).
• VET TALK (Helen Øvregaard sitt firma)

Blogginnlegget som programlederen nevnte ifm. en manns sorg over sin døde katt, er nå gjenoppdaget på det store internett. Visstnok var de to innlegg som hang sammen, og de finner du her og her. De bekrefter for øvrig at hukommelsen til et menneske er relativt selektiv, men det mannen skrev i de to postene gjorde altså stort inntrykk på Jeanett da hun kom over det i 2019.

Programleder av I lys av døden er Jeanett Andrea Søderstrøm. Skriv til ilysavdoden@gmail.com for å gi tilbakemeldinger og tips om tema eller gjester, og følg gjerne I lys av døden på Facebook og Instagram

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selv om vegetarisk kosthold har blitt mye mer vanlig de siste 10–15 årene, er kjøttinntaket vårt fortsatt høyt. Bare i Norge spiser vi årlig rundt 75 kilo kjøtt per person og helsemyndighetene har lenge advart mot at vi spiser for mye kjøtt. Ikke bare fordi det kan være usunt for oss, men fordi det har store miljømessige konsekvenser. Samtidig er det en annen side av saken som ofte får mindre oppmerksomhet: produksjonsdyrs uverdige liv og den utbredte artsdiskrimineringen vi utsetter dem for.

De fleste spiser kjøtt fordi "vi liker smaken", fordi "det er kulturelt", fordi "vi alltid har gjort det" og fordi "det gir en god metthetsfølelse". Men folks forhold til kjøtt i dag er også noe helt annet enn det var for femti, hundre og tohundre år siden. De siste tiårene har vi tilrettelagt for et markedssystem som tillater at vi avler opp husdyr i rekordstor skala, holder millioner av dyr fanget under elendige forhold for så å slakte dem – kun for at kjøttet deres skal ende opp på tallerkenen vår.

Hva sier det om oss?

Og hvordan forsvarer vi å prioritere vår smaksglede fremfor deres livskvalitet?

I denne episoden har jeg en filosofisk samtale med Espen Gamlund – professor i filosofi ved UiB – om at det vi velger å spise er et etisk valg. Målet med samtalen er ikke å omvende kjøttspisere til å bli veganere, eller basert på en tro om at vi kan stoppe all kjøttproduksjon. Men vi mener det er viktig at flere tar disse samtalene og står opp for produksjonsdyrene som ikke selv har en stemme. Vi må snakke mer om dyrs egenverdi og at alle dyr fortjener respekt som levende vesener med følelser, sanser og et ønske om livsutfoldelse og glede. Vi mener også at myndighetene har en lang vei å gå for å ta dette mer på alvor.

I filosofiens ånd inviterer vi deg med dette inn i en samtale for økt refleksjon, selvinnsikt og bedre argumentasjon om kjøttspising og vegetarisme/ veganisme. Og skulle det nevnte vekke en motstand i deg, håper jeg du velger å trykke play likevel, fordi vi alle har et ansvar som forbrukere og mye mer makt enn vi tror til å kunne kreve bedre løsninger for dyrene som lever og dør kun for vår vinning.

NB: Episoden ble spilt inn i mai 2023.

Kilder som nevnes i episoden:

Speceisism – dokumentar

Animal Liberation – Peter Singer

Eating Animals – Jonathan Safran Foer

Norunn Haugen, som lagde Griseindustriens hemmeligheter og som har skrevet Til dyrene.

Rådet for dyreetikk

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.